Arealplan og regulering

Kulturmiljø og
stedsutvikling

 Utredning, analyse og idéutvikling

 Boliger, hytter, innredning, rehabilitering

 Nettverk



 Førstesiden
 

Plan
&
Arkitektur
 
Siv.ark.
Dagfinn Eckhoff

Sofies gate 16
0170 Oslo

Tlf. 22 69 73 41
Mob. 911 85 410

www.planark.no

planark@online.no



 


 

 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 
Kulturmiljø, landskap og stedsutvikling
 
Kulturmiljø er et nøkkelbegrep i moderne stedsutvikling.  Fortidens spor er stadig viktigere fordi de representerer tidsdimensjonen i våre omgivelser og fordi fortidens kvaliteter ofte mangler i kommersiell produksjon. Fortidens løsninger kan ha kvalitet rett og slett fordi de er velprøvet og robuste.
 
Ved all planlegging er det viktig å ta utgangspunkt i en analysering og vurdering av eksisterende kvaliteter i omgivelsene. Kulturmiljø og kulturminner er alle fysiske spor etter menneskelig aktivitet, og de er ikke-fornybare ressurser.  Samtidig er det viktig å ha for øye at det vi skaper idag vil bli fremtidens kulturminner.  I vurderingen av hvilke historiske lag som skal bevares og vektlegges, hva som skal videreutvikles og nyskapes må vekten legges på de kvaliteter som skal oppleves i nåtid og fremtid.

Vi har mangeårig erfaring innen feltet siden 1990, da vi var med på utviklingen av konsekvensutredningssystemet sammen med Riksantikvaren og Miljøverndepartementet, samt saksbehandling av kulturmiljø- og utbyggingssaker på statlig og fylkeskommunalt nivå i flere år.

Nesttun i historisk perspektiv



Rapporten er laget av Selberg Arkitektkontor AS ved siv.ark Dagfinn Eckhoff i samråd med Byantikvaren ved Marianne Knutsen og Planavdelingen ved Gyda Strømmen - den siste som oppdragsgiver.

Målet med oppdraget var å avklare hvilke bygninger, bygningsmiljøer eller andre enkeltelementer i Nesttun sentrum som har kulturfaglig verneverdi, og som derfor bør ivaretas særskilt i reguleringsplanen. Oppdraget besto i å gjøre en antikvarisk og arkitektonisk vurdering av bygninger og eventuelle andre historiske anlegg i Nesttun sentrum. Denne vurderingen skullel avklare verneverdi og gi grunnlag for fastsettelse av bygningens/områdets status i den nye reguleringsplanen for stedet.

Vi ønsket å vurdere

• Bebyggelsesstrukturer og gaterom, andre kulturmiljø/ bylandskapskvaliteter og –objekter

• Sammenhengende strukturer/ bebyggelse fra gitte perioder

• Enkelthus,stilart og arkitektonisk særpreg

• Potensial og verdi som del av ny struktur

Vurderingene spisses mot de reelle problemstillingene og utfordringene stedet står overfor, og gjøres egnet for en avveining mellom bevaringskvaliteter og utviklingsmuligheter.

Rapporten presenterer kulturminnene i ulike perioder. På kartene er gjenværende kulturminner presentert fra de ulike periodene.

Arbeidet baserer seg på tidligere vurderinger fra Byantikvaren og Riksantikvaren, billedbøkene ”Fana og Ytrebygda i ord og bilete”(Liland Ungdomslag 2002) og ”Fana – slik det engang var (Forlaget Livskunst AS 2002) samt egne observasjoner og vurderinger.

Arbeidet ble avsluttet i mars 2003.

 

 

 

 

 
 

 

  
 Nye, gamle Bislett - Riksantikvarens mulighetsstudie

Etter et initiativ fra Fortidsminne-foreningen sommeren 2002 ba Miljøverndepartementet Riksantikvaren om å besørge utført en mulighetsstudie for å se om nye forutsetninger – bl.a sviktende interesse fra Fotballforbundet i å benytte Bislett til tippeligafotball – kunne føre til at mellomalternativet ble mer interessant.  Selberg Arkitektkontor AS i samarbeid med Reinertsen Engineering AS ble engasjert til å utføre en slik studie.  Arbeidet ble ledet av siv.ark Dagfinn Eckhoff.
   
Konklusjonen på studien var at et slikt mellomalternativ, kalt Nye gamle Bislett, var gjennomførbart.  Forslaget ble kostnadsberegnet til noe over 300 millioner kroner ut i fra erfaringstall fra bygging av nye Lerkendal Stadion som de samme konsulentene sto bak.  I debatten som fulgte tilbød Reinertsengruppen seg å ta ansvaret for å bygge Nye gamle Bislett innenfor en kostnadsramme på 400 millioner kroner.

Arbeidet ble senere fulgt opp av arkitektene som var med på mulighetsstudien (Tarja Koskinen og Dagfinn Eckhoff), og sistnevnte utarbeidet alternativ reguleringsplan på vegne av fire organisasjoner (Fortidsminneforeningen, Oslo Byes Vel, Allgrønn og Aksjon Bislett).  Ved offentlig ettersyn fikk alternativet anbefaling fra 39 av 51 høringsinstanser, men ble likevel avvist av Bystyret.

Mosseveien steds- og landskapsanalyse



 Utført for Statens vegvesen Oslo 1999.  Analysen ble benyttet for å vurdere evt. gjennomføring av fire felts vei i dagen fra Gamlebyen til Ljanskollen.  Rapporten frarådet et slikt prosjekt bl.a av hensyn til landskap og kulturmiljø.